Traineeportrett: Lena Bekken

Bli kjent med Trainee Sørs egen villmarksdronning. Et sted mellom 30-50 overnattingsdøgn i naturen er 25 år gamle Lena Bekkens mål for 2017, og målene hun setter seg, har hun for vane å nå.

Kanskje er det Lenas iboende eventyrlyst som fikk henne til å gå lite opptråkkede stier også med tanke på eget utdanningsløp. Utdannelsen innen business management har hun tatt ved Universitetet i Edinburgh, Scotland. I forbindelse med studiene har hun også rukket en utplasseringsperiode ved McGill University i Canada. Nå har askøyværingen blitt både trainee og sørlending, noe hun selv karakteriserer som en frydefull tilværelse.

— Som trainee er man i en unik posisjon. Jobben består i å bidra og å lære – en kombinasjon jeg liker veldig godt. Man er sammen med andre i samme situasjon, og man får muligheten til å finne ut at det er godt over passelig greit å være sørlending. Samtidig får man oppleve flere bedrifter og kulturer – og det tror jeg kommer til å være gull verdt i fremtidig karriere. 

TV'en ble igjen hjemme

En av tingene som imidlertid ikke ble med på flyttelasset da Lena bestemte seg for å vende snuten mot det blide Sørland, var TV'en.

— Jeg må nok innrømme at jeg ikke har TV. Når jeg flytta til Arendal fant jeg ut at det ville holde med Netflix på laptopen. Men – den er det omtrent to måneder siden jeg slo på sist. Da var den såpass fornøyd med dvalen at den slo seg av igjen på egenhånd. Nåvel, det er ikke så farlig.

Selv om digitale duppeditter ikke opptar mye plass innen Lenas fire vegger, er digital og fremtidsrettet tankegang en stor del av hennes nåværende arbeidshverdag. Hun jobber nemlig med forretningsutvikling og innovasjon hos Durapart i Arendal. Her har hun fått en kombinasjon av arbeidsoppgaver, ansvar og frihet hun trives svært godt med.

— Jobben min består stort sett av å tenke, foreslå, spørre, og utfordre. Jeg jobber med forretningsutvikling og innovasjon – som er både lekent og krevende. Det er herlig! Jeg har friheten til å forme min egen arbeidshverdag og til å jobbe mot målene jeg har blitt gitt. Samtidig har jeg også ansvar for å innfri til de forventningene som er satt. Jeg merker at jo mer frihet jeg har, jo større ansvar føler jeg for å innfri. Jeg digger Trainee-tilværelsen, og det skal godt gjøres å slå Durapart som utplasseringsbedrift.

Naturlig avkobling

Når Lena skal koble av, er det ikke overaskende mot naturen hun søker for rekreasjon. Helt siden oppveksten på Askøy utenfor Bergen, har fisking på skjæra og turer i skogen vært en stor og viktig ingrediens i livet.

— Når jeg trenger en pause, eller trenger alene-tid til å tenke, drar jeg til fjells. Jeg finner meg ei turisthytte jeg ikke har besøkt, pakker sekken og tar av gårde. Har jeg ikke anledning til det, så tar jeg en tur i skogen. Jeg har opplevd at oppoverbakker og vann funker bra. I oppoverbakker legger jeg ofte fra meg tullete bekymringer (da blir det mye lettere å gå), og roen finner jeg ved å sitte ved et vann. Kanskje er det derfor jeg liker fjellet. Man må gå oppover for å komme dit, og når man først er der har man gjerne et vann ved hytta.

Klare tanker om fremtiden

Som tidligere nevnt er Lena ei svært målretta dame. Hun er ikke redd for å sette seg mål og hun når målene hun setter seg. Derfor er det ingen overraskelse at Lena har et klart bilde av hva fremtiden vil bringe, også på det personlige plan.

— Om 10 år har jeg fått meg fast jobb på Sørlandet, og nyter tilværelsen. Jeg er glad i jobben min, og har fått lederansvar. Kanskje er jeg heldig og har fått meg et hus. Jeg drømmer om et sånt fint hvitt sørlandshus med mye hage rundt. Men, på baksiden er det funkis-preg med mest vinduer. Så når jeg sitter i stua føles det litt ut som om jeg er ute. I hagen har jeg mange spiselige planter – fra krydderurter til plommetre. Jeg liker veldig godt å plukke blåbær og høstkantarell på sensommeren/høsten – og det hadde vært kjekt å kunne putle på i hagen også. Ja, og så har jeg fått meg en Toller og vi er nettopp blitt godkjent som redningsekvipasje. Jeg drømmer om å ta hundeholdet et lite steg videre enn kompis-stadiet, og å kunne bidra til beredskapstjenesten. Det tror jeg ville vært veldig spennende, og krevende både fysisk og psykisk. Jeg kommer til å ha det så kjekt at jeg ikke er sikker på om jeg vil ha tid til en mann, men kommer det en rekende på ei fjøl så skal ikke jeg stenge døra.