Noen Betraktninger om Lean

For en liten stund siden gjennomførte vi i kull 2 et kurs i Lean, i regi av Deloitte. Før kurset hadde flere av oss en del fordommer mot Lean som blant annet gikk på at det er et verktøy som kan oppfattes som «kaldt». Assosiasjoner som nedskjæringer, tidsreduksjon og måling gikk igjen. I løpet av en åtte timers dag på Sør Arena sammen med Johan Stensholt ble skepsisen lagt til side.

Det ble fort presisert for oss at Lean ikke handlet om kortsiktige prosjekter, og at dette var en vanlig feiltolkning av Lean. En feiltolking som, hvis den er basisen for implementering av Lean i en bedrift, ikke fører til noen langsiktig gevinst. Lean, ble vi fortalt, handler nemlig om noe dypere enn kun kortsiktig suksess og kostnadsreduksjon. Det er en tankegang, en kultur. En måte å være på. Det handler om å kontinuerlig forbedre seg. Metodene som finnes i Lean er verktøy som kan hjelpe en med å finne forbedringsområder, og eventuelle forbedringstiltak. Det er med andre ord ingenting magisk med det man finner i verktøykassa til Lean. Litt som at man ikke blir sterk av å gjøre kun én øvelse på treningsrommet. Det handler om hvordan man kombinerer de forskjellige øvelsene, hvor ofte man trener etc. Kort sagt, det handler om treningskultur. Samme logikk ligger bak en Lean-implementering.

Mine assosiasjoner gikk under Lean kurset til det man på godt norsk kan kalle vekst-tankegang (growth mindset på engelsk). Motpolen til en slik måte å tenke på kan oversettes til statisk tankegang (fixed mindset på engelsk). En (vandre?)historie jeg har hørt som eksemplifiserer forskjellen på disse to måtene å tenke på lyder omtrent sånn her:

En amerikansk utvekslingsstudent var på skolen i Japan, det var matte som gjaldt. En elev sto foran tavlen, og skulle vise hvordan han ville løse en oppgave. «Heldigvis er det ikke meg som står der oppe, selv om dette mattestykket ser jo ganske enkelt ut», tenkte han. «Oi, det der er jo helt feil. Så flaut». Elevene rundt han klappet. Læreren oppmuntret eleven som sto foran tavlen til å prøve igjen. Og igjen.. elevene rundt fortsatt å klappe, selv om han tok feil. Gang på gang på gang.. «Hva er det de klapper for?» Jo, det viste seg at de klappet ikke dersom elevene eventuelt hadde rett. Det var ikke verdt å feire. Fokuset var på om de fortsatte å forsøke når de ikke fikk det til. Det var derimot verdt å feire.  

Nå skal det sies at jeg ikke kan gå god for om Japan er et land som har denne tankegangen dypt forankret i sin kultur, men da jeg hørte at Lean prinsippene hadde sin opprinnelse i Japan, så ble jeg ikke overrasket. Uansett, så er det for meg en interessant kobling mellom Lean og disse forskjellige måtene å tenke på. Slik vi ble forespeilet Lean, så er det ingen tvil om at det henger tett sammen med en slik vekst-tankegang.

En av grunnpilarene i Lean kalles faktisk kontinuerlig forbedring, som er nettopp det elevene i Japan praktiserte. Dette er ikke ment å være en motivasjonstekst som prøver å oppmuntre til en vekst-tankegang, selv om det er noe vi alle burde praktisere (blunk blunk). Jeg ønsker derimot å humanisere Lean-prosessen, fordi det er så enkelt å tenke at det er noe kaldt og mekanisk over denne. Sannsynligvis er det mange som forsøker å implementere det i sin bedrift, men som også gjør det på en feilaktig måte. Slik jeg tolker Lean, finnes det ingen snarveier.

Grunnen til det er at det Lean forsøker å gjøre, slik jeg ser det, er å forsøke å endre folks tankegang til å være vekstfokusert. Da snakker man om en ganske dyp forandring, som ikke er mulig å få til over natta. I Norge må vi vel også sies å ha en ganske statisk tankegang. Vi snakker mye om talent, evner og vel… statiske ting. Jeg tror at for å ha en vellykket Lean implementering, så må man nå en kritisk masse av de ansatte som får til en slik vekst-tankegang. Dette kan ta tid, men kan også være uendelig verdifullt. Men, når man først har fått en majoritetskultur, så er det lettere å spre budskapet til nye ansatte.

Etter kurset fikk jeg kort fortalt en aha-opplevelse om hva Lean handler om. Etter å ha lest denne teksten, håper jeg du også fikk den samme aha-opplevelsen. Det var i hvert fall det som var dens formål. Det var absolutt ikke meningen å oppmuntre deg til å stille spørsmål om du har et «fixed mindset» eller «growth mindset». Slike spørsmål må man ikke finne på å stille seg selv 😉