I kommune 3.0 er innbyggeren i sentrum

«Er det noen stammer her da?»… Et spørsmål jeg som sosialantropolog har fått høre ofte i løpet av mine to trainee-perioder hos Kristiansand kommune.

Men altså, sosialantropologi er jo mer enn bare fjerne kulturer og stammer. Det handler om sosiale prosesser, organisasjon, hvordan vi oppfører oss, hvordan samhandling foregår og hvilke sosiale koder vi følger. Derfor kan enhver arbeidsplass gjøres gjenstand for en antropologisk studie; inkludert Kristiansand kommune.
 

Men, hva gjør jeg «egentlig»?

Så, hva kan man bruke sosialantropologisk metode til i offentlig sektor? Og hvordan kan man oversette analysen til faktisk verdi for organisasjonen? Noe av det beste med å være trainee er at man har muligheten til å utfordre sin egen kompetanse, og finne nye retninger på arbeidsplassen som man ikke hadde sett for seg at man skulle arbeide med. I Kristiansand kommune har jeg arbeidet med store prosjekter som utvikling av ny samhandlingsplattform, kommunikasjonsstrategi, applikasjon for kommunens innbyggere og forankring av interne systemer.

Vi må utvikle etter brukerbehov

Kristiansand kommune har fokus på å bli en «kommune 3.0». Denne visjonen går ut på at kommunen skal utvikles sammen med innbyggerne, og at flere aktører skal være involvert i prosessene. Det er ofte slik at der det tenkes likt, tenkes det ikke mye. Det betyr at for å skape et godt grunnlag for utvikling, er man nødt til å lage arbeidsgrupper og prosjekter med et sammensatt tverrfaglig team, som både består av interne og eksterne ressurser.

Mange utviklingsprosesser og innovasjonsprosjekter er initiert med top-down-tankegang. Dette vil si at ledelsen har en ide og et ønske om å utvikle eller endre noe rundt en utfordring eller ett behov. Vi trenger vilje fra toppen for å få til endringer, men vi må huske på at uansett hva man utvikler er det alltid en mottaker eller en bruker på andre siden som skal oppleve en verdi av hva vi har utviklet. For å oppnå verdiskapning for brukeren må vi sikre at prosesser startet ovenfra, møtes med en «bottom-up» prosess.

I slik tjenesteutvikling ser jeg på antropologisk metode som en stor verktøykasse. Den blir brukt som en måte å matche brukernes utfordringer og behov med det som er teknisk mulig, og som kan skape bærekraftig verdi for både brukerne og virksomheten. Gjennom prosesser som tar for seg «brukerreisen» fra start til slutt, kan vi se hvor tjenester fungerer, hvor de feiler, og hvor det er behov for forbedring. Slik kan vi sikre kontinuerlig forbedring i kommunens tjenester.

 

Fra kulturforståelse til digital tjenesteutvikling

Da jeg var ferdig utdannet med en master i sosialantropologi, en skikkelig kulturekspert, ante jeg lite om at jeg skulle arbeide så tett opp mot brukere og digitalisering. I Kristiansand kommune har jeg fått gleden av å utfordre meg selv faglig og sett nye muligheter for min arbeidskarriere. Nå går veien videre til team for tjenesteutvikling på Universitetet i Agder, min siste plassering som trainee i Trainee Sør.